Skap  en  sosial  samlingsplass

Skap en sosial samlingsplass

I Norge snakkes det mye om integrering og ivaretakelse av både ung, gammel, nyinnflyttede og ungdommer. Dette er viktig, og gjennom vår tendens til å gjøre dugnadsarbeid, ser vi verdien i å Les Mer »

Rasisme  i  Norge

Rasisme i Norge

  Vi nordmenn ønsker gjerne å tenke at vi er imøtekommende, tolerante og inkluderende, men likevel finnes det fortsatt mye rasisme i Norge, og dette gjelder spesielt i leiemarkedet og arbeidsmarkedet. Ofte Les Mer »

Hverdagsrasisme

Hverdagsrasisme

  De aller fleste nordmenn ønsker nok ikke å innse eller innrømme at de selv har rasistiske holdninger, men det viser seg at veldig mange har det, og kanskje helt uten å Les Mer »

Skinheadstilen  og  hvordan  den  ble  adoptert  av  rasister

Skinheadstilen og hvordan den ble adoptert av rasister

  For svært mange har skinheads blitt synonymt med rasisme, og gjerne også ny-nazisme, men det mange ikke vet er at det ikke var slik denne spesielle stilen faktisk oppstod. Når det Les Mer »

Hva  er  egentlig  fordommer?

Hva er egentlig fordommer?

Det snakkes mye om fordommer, og spesielt knyttet til rasisme, men det er kanskje ikke alle som vet hva dette begrepet egentlig betyr. Når man har fordommer har man holdninger som ikke Les Mer »

 

En studietur til Afrika?

Vi nordmenn drømmer oss bort til varmere land og spennende opplevelser. Spesielt i studietiden bruker vi nok mye tid på å drømme oss vekk fra eksamensstress, slitsomme forelesere og endeløse notater. Men det hjelper ikke å kun drømme seg bort når man sitter i en kald lesesal og gjør siste innspurt før jul. Du må ta grep! Hvorfor ikke utforske horisonten? En studietur vil gi deg nye impulser, skape nye relasjoner, og du vil kanskje lære mer om deg selv. I tillegg er jo dette en gylden mulighet til å innhente mer motivasjon til å fullføre studiene.

Budsjettbasert studietur til Afrika

Som student er man godt vant med en slank lommebok og et halvfullt kjøleskap. Når økonominen skranter, frister det nok ikke så mye å bruke alle penger på et studieopphold i utlandet. Det er dog ikke nødvendigvis dyrere å studere i utlandet enn i Norge. Man Kan spare mye penger på å velge riktig studiested, og få en oversikt over hvilke utgifter en må ut med. God research på forhånd vil hjelpe deg med å huke ut de mest økonomisk attraktive studiestedene, samt de litt mer eksklusive, men dog like gode. Det høres kjedelig ut, men sett opp budsjett, studier og sammenlign semesteravgifter, leiepriser og fritidsaktiviteter- Men mest av alt, finn ut hva du virkelig vil, ikke hva økonomien vil!

En kontrastfylt studiehverdag

Leter du etter kontraster fra den norske, stusselige og kalde studiehverdagen? Da bør du søke noe annerledes. Hva med å reise til Afrika? Afrika er et relativt stort kontinent, med kontraster, liv og muligheter. Sør-Afrika er en spennende mulighet! Her kan du studere på engelsk, ta et år, en bachelor eller mastergrad. Forholdene ligger også godt til rette for at du skal kunne fullføre, og det skolerelevante er ikke noe problem. Det klarer du! Det som er viktig er at du benytter dette året, eller årene, på å utforske noe som ikke er så… norsk. Reis rundt, oppsøk kulturer, oppsøk spennende kulturer, som mennesker fra Sambla i Burkina Faso, oppsøk vill natur ved Victoria Falls og vær åpen for nye impulser.

Skap en sosial samlingsplass

I Norge snakkes det mye om integrering og ivaretakelse av både ung, gammel, nyinnflyttede og ungdommer. Dette er viktig, og gjennom vår tendens til å gjøre dugnadsarbeid, ser vi verdien i å gjøre ting sammen, uansett hvor lite og tilsynelatende «overfladisk» det er. Her gir vi små samfunn en rekke tips til hvordan skape et sted hvor man kan komme sammen på en uformell, enkel måte.

Bruk byparken som arena
Et sted de fleste kjenner til og kan komme seg til for å møte andre, er byparken. I større byer kan det riktignok finnes mange parker å velge mellom – så hvorfor ikke bruke den som ligger i ditt nærområde? Målet er å få folk til å samle seg, ha det moro og sosialt, og ikke minst gjøre bruk av de offentlige arealene som ligger der allerede. Man kan se på Vefsn kommune som et eksempel; her finner man en bypark i sentrum, og i tillegg finnes det en park litt nærmere elven, Vefsnaparken, som tidligere var hyppig brukt som møtested. Setter man frem noen gode hagemøbler og kanskje inviterer til lett servering et par ganger, har man plutselig et naturlig møtested for byens innbyggere.

Skap et naturlig fokuspunkt
Med å skape små arrangementer, eventuelt gjøre parken tilgjengelig for underholdning som konserter og forestillinger, kan man virkelig forandre folks syn på deres eget område. Man ser stadig eksempler på parker som tas i bruk til diverse sosiale sammenkomster, og bryllup og barnebursdager er blant disse arrangementene. Slik blir innbyggerne fra tidlig av vant til å bruke nærområdene sine til det beste for hele byen.

Ulike dugnadstyper
For å ta i bruk byparker og skape litt liv i disse, kan det være nødvendig med noe dugnadsarbeid, enten det er for å rydde og gjøre det klart til å sette opp en scene, eller klippe gress og busker rundt om, selv om mange kommuner har slikt i sitt budsjett. Og skal man skape skikkelig liv, kan det være man må selge kaker og kaffe i lang tid før man har nok penger til å hyre inn en spesiell artist eller annen underholdning. Men det vil være verdt det, for en gratis forestilling gleder alle.

Rasisme i Norge

 

Vi nordmenn ønsker gjerne å tenke at vi er imøtekommende, tolerante og inkluderende, men likevel finnes det fortsatt mye rasisme i Norge, og dette gjelder spesielt i leiemarkedet og arbeidsmarkedet.

Ofte er det nok å ha et navn som ikke høres norsk ut. Den som leseAfrican woman supporting her Caucasian girlfriendr trenger ikke en gang å vite hvorvidt personen er født i eller utenfor Norge, men starter diskriminasjonen rett og slett på bakgrunn av navnet. Dette ser man for eksempel i utleiemarkedet, der det er mye større respons på annonser hvor leietakers navn høres norsk ut, enn der hvor leietaker har et mer eksotisk klingende navn. Kanskje er ikke dette bevisste holdninger fra de som leier ut, det er jo ikke helt unaturlig at man søker seg til det man kjenner og det som føles trygt. Problemet er at denne tryggheten man føler ikke er noen garanti for at den med norskklingende navn faktisk er en grepa kar, og det sammen gjelder i motsatt retning. Bare fordi noen har et navn som ikke høres norsk ut betyr ikke dette at man kan anta noe som helst om personen.

Det samme skjer også på arbeidsmarkedet, og det har faktisk skjedd at nordmenn med navn som ikke høres norske ut rett ogBrowsing a Digital Tablet in a Cafe slett har valgt å bytte navn for å unngå diskriminering før man i det hele tatt har fått sjansen til å kalles inn på intervju. Igjen er det kanskje ikke bevisst hos den som begår diskrimineringen, men det gir likevel et klart bilde om at her er vi nødt til å jobbe med holdninger. Det er viktig at man lar mennesker få en sjanse på individuelt grunnlag, og at man ikke legger religion, hjemland eller hudfarge til grunn når man skal gjøre viktige beslutninger.

Dette er kanskje spesielt viktig for barn å lære tidlig, og blant annet bør man legge bort setningen «hvor er du fra» når man snakker med folk man ikke syns ser helt norske ut. Man må rett og slett huske på at nordmenn kommer i alle former, farger og religioner og at man ikke kan se på noen hvor de kommer fra.

Hverdagsrasisme

 

De aller fleste nordmenn ønsker nok ikke å innse eller innrømme at de selv har rasistiske holdninger, men det viser seg at veldig mange har det, og kanskje helt uten å være klar over det selv. Det er ikke slik at rasistiske holdninger kun er de som roper høyest og hater mest, hverdagsrasismen sniker seg stille inn hos selv de mest tolerante av oss.Unity 2

Hverdagsrasisme er et begrep som bruker om den rasismen mange møter i hverdagslivet. Noen ganger er det uten tvil ren rasisme og stygge holdninger som ligger bak, mens andre ganger er det rett og slett mangel på kunnskap og manglende bruk av kritisk sans. Og det er nok mange flere av oss som sitter hjemme i vår sofa og tror at vi er tolerante, men som er mer skyldige i dette enn hva vi kanskje tror.

Det vi kaller hverdagsrasisme handler mye om generalisering, men også om rene misforståelser og selvsagt også om frykte. Det er ikke unaturlig å frykte det man ikke kjenner, men i stedet for å holde på frykten bør vi i stedet bli flinkere til å bli kjent med det som ligger til grunn for denne frykten. På den måten kan vi ta oksen ved hornene, og fjerne problemet en gang for alle. Et godt sted å begynner er å slutte å snakke om «oss og dem». Denne typen forenkling og generalisering er negativ både for «oss» og for de vi tenker på som «dem». I stedet for å gi hvert enkelt mYoung manenneske en sjanse på individuelt nivå har vi en tendens til å sette folk i bås fra første stund, og gjerne gjøre oss opp meninger basert på ting vi tror vi vet om deres bakgrunn, kultur eller religion. Gjør vi det gir vi for det første ingen rom for individuelle forskjeller, men det er også en stor sjanse for at vi faktisk ikke har den riktige bakgrunnen til å i det hele tatt mene noe om deres bakgrunn, kultur og religion.

For å bli flinkere til å unngå hverdagsrasisme er det viktig at alle tar et oppgjør med seg selv, og prøver å finne ut hvor meninger og holdninger kommer fra, og hvorvidt grunnlaget kanskje ikke er så solid som man trodde.

Skinheadstilen og hvordan den ble adoptert av rasister

 

For svært mange har skinheads blitt synonymt med rasisme, og gjerne også ny-nazisme, men det mange ikke vet er at det ikke var slik denne spesielle stilen faktisk oppstod. Når det kommer til skinheads var det ikke slik at kulturen oppstod med stil og holdninger samtidig, men heller slik at en gruppe mennesker valgte å adoptere en allerede eksisterende stil for så å gjøre den kjent som sin.neo-nazi_skinhead

Skinheads hadde sin spede begynnelse i Storbritannia på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet. De som fulgte denne stilen var ofte de som ikke kunne eller ønsket å følge med på stadig skiftende (og dyre!) trender fra Hollywood og rockemiljøet. I stedet valgte denne gruppen et hardere uttrykk. De gikk gjerne for boots, rette jeans, knappeskjorter og kanskje også bukseseler. Mange valgte også å barbere hodet, eller å holde håret svært kort, ettersom mange av dem tross alt var en del av arbeiderklassen hvor langt hår var både i veien og direkte farlig.

Stilen har etter hvert blitt svært gjenkjennelig, spesielt ved valget av klær og sko. Man ser gjerne harde monokromatiske farger – sort, hvitt og grått, med lite pynt og ekstra. Når det kommer til sko var kulturen også svært rett frem. Det gikk i store boots og marsstøvler, aller helst sorte eller røde og med snøring. Sålene var gjerne tykke, og dersom det var noe ekstra på dem skulle det være enten i form av nagler, glidelås eller annet i metall. Mange valgte militær- eller jaktstøvler, men også merker som for ekdr_martens_bootssempel Dr. Martens ble populære.

Disse originale skinheadene var ikke rasister i utgangspunktet, og man fant både hvite og fargede mennesker innen denne subkulturen. I begynnelsen var ikke miljøet en gang spesielt politisk opptatt, men dette var noe som endret seg innen få år. Hovedfokuset lå som regel på arbeid, samhold og lojalitet innad i vennegjengen, samtidig som de brukte mye tid på musikk.

I løpet av 70-tallet ble kulturen splittet opp, og i løpet av kort tid hadde ny-nazistiske ekstremister adoptert både stilen og navnet skinheads, og det var aldri mulig for miljøet å ta tilbake sin originale betydning.

Hva er egentlig fordommer?

Det snakkes mye om fordommer, og spesielt knyttet til rasisme, men det er kanskje ikke alle som vet hva dette begrepet egentlig betyr. Når man har fordommer har man holdninger som ikke nødvendigvis er bygget på fakta, eventuelt som er bygget på mangelfull kunnskap om mennesker og kulturer. Dette er selvsagt ikke en positiv ting, det er både farlig og urettferdig å gjøre seg opp mening basert på informasjon som ikke er korrekt, og en av gruSad pupil being bullied by classmates at corridornnene til at det er så vanskelig å kvitte seg med fordommer er fordi de gjerne er basert på følelser fremfor faktisk kunnskap.

Man kan ha fordommer mot ulike ting, ikke bare mot mennesker. Den vanligste typen for fordommer er nok kanskje mot mennesker som ser annerledes ut, for eksempel med en annen hudfarge. Man kan likevel ha fordommer som ikke er knyttet til utseende, for eksempel er det også mange som har fordommer mot mennesker fra visse steder, visse kulturer eller som tilhører visse religioner.

Mange er ikke en gang klar over at de faktisk har fordommer, og mye av grunnen til dette er jo nettopp at det er følelser som ligger til grunn for disse holdningene. Kanskje klarer man heller ikkhand discriminating green goldfishe å skille mellom hva som er kulturelle holdninger man har plukket opp i løpet av livet, og hva som er faktiske fordommer bygget på feilinformasjon. Noe som er viktig dersom man ønsker å ta et oppgjør med seg selv og virkelig komme fordommene til livs er at man jobber med å utvikle sin kritiske sans. Ved å tenke kritisk skal man ikke lengre godta noe bare fordi det er «noe alle vet», men man skal gå dypere og lete etter grunnene som ligger bak holdninger og meninger. Ofte når man begynner å tenke på denne måten så vil man finne logiske hull i sine slutninger, og det vil forhåpentligvis bli enklere å legge følelser til side for heller å bruke sin kritiske sans til å gjøre seg opp en mening om temaet man blir møtt med. Det er vanskelig å bli kvitt alt av fordommer, men det viktigste er at man prøver.