De aller fleste nordmenn ønsker nok ikke å innse eller innrømme at de selv har rasistiske holdninger, men det viser seg at veldig mange har det, og kanskje helt uten å være klar over det selv. Det er ikke slik at rasistiske holdninger kun er de som roper høyest og hater mest, hverdagsrasismen sniker seg stille inn hos selv de mest tolerante av oss.

Hverdagsrasisme er et begrep som bruker om den rasismen mange møter i hverdagslivet. Noen ganger er det uten tvil ren rasisme og stygge holdninger som ligger bak, mens andre ganger er det rett og slett mangel på kunnskap og manglende bruk av kritisk sans. Og det er nok mange flere av oss som sitter hjemme i vår sofa og tror at vi er tolerante, men som er mer skyldige i dette enn hva vi kanskje tror.

Det vi kaller hverdagsrasisme handler mye om generalisering, men også om rene misforståelser og selvsagt også om frykte. Det er ikke unaturlig å frykte det man ikke kjenner, men i stedet for å holde på frykten bør vi i stedet bli flinkere til å bli kjent med det som ligger til grunn for denne frykten. På den måten kan vi ta oksen ved hornene, og fjerne problemet en gang for alle. Et godt sted å begynner er å slutte å snakke om «oss og dem». Denne typen forenkling og generalisering er negativ både for «oss» og for de vi tenker på som «dem». I stedet for å gi hvert enkelt menneske en sjanse på individuelt nivå har vi en tendens til å sette folk i bås fra første stund, og gjerne gjøre oss opp meninger basert på ting vi tror vi vet om deres bakgrunn, kultur eller religion. Gjør vi det gir vi for det første ingen rom for individuelle forskjeller, men det er også en stor sjanse for at vi faktisk ikke har den riktige bakgrunnen til å i det hele tatt mene noe om deres bakgrunn, kultur og religion.

For å bli flinkere til å unngå hverdagsrasisme er det viktig at alle tar et oppgjør med seg selv, og prøver å finne ut hvor meninger og holdninger kommer fra, og hvorvidt grunnlaget kanskje ikke er så solid som man trodde.