Hvordan håndtere rasisme
Rasisme har ingen plass i verden, men diskriminering og forskjellsbehandling basert på rase har ennå ikke forsvunnet. Det er på tide å forstå at noen rasistiske mennesker aldri vil forandre seg, uansett hva man forteller dem. Det betyr ikke at du skal unngå problemene i livet ditt, fordi å behandle mennesker på en umenneskelig måte skal og må straffes. Allikevel, noen ganger er disse folkene ikke verdt din eller andres tid, men det er forvirrende å forstå hvis ingen har fortalt deg hvordan man burde håndtere rasisme.
Fortell dem direkte
Ikke alle skjønner at det de sier kan høres eller bli tolket som rasistisk med en gang, og ofte vil de komme med en unnskyldning når de ser hvordan personen reagerer. Andre mangler sunn fornuft, og de fatter ikke situasjonen før noen forteller dem direkte. Derfor er det nødvendig å si i fra når du føler deg ukomfortabel, fordi mye lærdom kan komme fra pinlige øyeblikk og en virkelighetssjekk. Hvis denne personen er en “ordentlig” rasist, burde den direkte metoden revurderes, da han/hun kan begynne å ty til vold.
Vær rolig og snill
Gir man en gave til noen man kommer dårlig overens med, for eksempel Gant for barn, vil de forstå at du ikke var så ille som person som de trodde. I en situasjon der noen prøver å dra deg ned, kan det å være rolig og snill få dem til å innse at oppførselen deres er rett og slett kvalmende. Dette skjer når man “dreper dem med godhet”, som vil si at du virker så hyggelig at det er vanskelig å mislike deg.
Ta kontakt med politiet
Selvfølgelig, ikke alle situasjoner egner seg med en direkte konfrontasjon. Av og til kan det hende at livet ditt står i fare, og da må man kontakte politiet raskest mulig. Mange som er i en slik situasjon er meget skeptiske ovenfor politiet, da deres behandling mot afro-amerikanske i historien har selv vært rasistisk. Det ville vært en løgn å si at politibrutalitet ikke eksisterer lenger, men slike rasister er i minoritet innen politiyrket, og de har også mest ressurser til å hjelpe deg med å løse saken din.
Snakk med en som kan stoles på
Ikke alle tør å konfrontere rasistene rett foran dem, fordi det er en skummel situasjon å sette seg selv inn i. Hvis rasismen er mer verbal, og ikke går over til fysisk kontakt, kan det å snakke med en du stoler på være den beste løsningen. Å være tillitsfull er en av de beste egenskapene et menneske kan ha, og å ha en sånn venn i livet ditt er essensielt. Det som er trist er at ikke alle folk, verken yngre og eldre, har en slik person. Et tips vil være å se i nærområdene på tjenester som jobber for akkurat det.
Hvordan håndtere rasisme
Rasisme har ingen plass i verden, men diskriminering og forskjellsbehandling basert på rase har ennå ikke forsvunnet. Det er på tide å forstå at noen rasistiske mennesker aldri vil forandre seg, uansett hva man forteller dem. Det betyr ikke at du skal unngå problemene i livet ditt, fordi å behandle mennesker på en umenneskelig måte skal og må straffes. Allikevel, noen ganger er disse folkene ikke verdt din eller andres tid, men det er forvirrende å forstå hvis ingen har fortalt deg hvordan man burde håndtere rasisme.
Fortell dem direkte
Ikke alle skjønner at det de sier kan høres eller bli tolket som rasistisk med en gang, og ofte vil de komme med en unnskyldning når de ser hvordan personen reagerer. Andre mangler sunn fornuft, og de fatter ikke situasjonen før noen forteller dem direkte. Derfor er det nødvendig å si i fra når du føler deg ukomfortabel, fordi mye lærdom kan komme fra pinlige øyeblikk og en virkelighetssjekk. Hvis denne personen er en “ordentlig” rasist, burde den direkte metoden revurderes, da han/hun kan begynne å ty til vold.
Vær rolig og snill
Gir man en gave til noen man kommer dårlig overens med, for eksempel Gant for barn, vil de forstå at du ikke var så ille som person som de trodde. I en situasjon der noen prøver å dra deg ned, kan det å være rolig og snill få dem til å innse at oppførselen deres er rett og slett kvalmende. Dette skjer når man “dreper dem med godhet”, som vil si at du virker så hyggelig at det er vanskelig å mislike deg.
Ta kontakt med politiet
Selvfølgelig, ikke alle situasjoner egner seg med en direkte konfrontasjon. Av og til kan det hende at livet ditt står i fare, og da må man kontakte politiet raskest mulig. Mange som er i en slik situasjon er meget skeptiske ovenfor politiet, da deres behandling mot afro-amerikanske i historien har selv vært rasistisk. Det ville vært en løgn å si at politibrutalitet ikke eksisterer lenger, men slike rasister er i minoritet innen politiyrket, og de har også mest ressurser til å hjelpe deg med å løse saken din.
Snakk med en som kan stoles på
Ikke alle tør å konfrontere rasistene rett foran dem, fordi det er en skummel situasjon å sette seg selv inn i. Hvis rasismen er mer verbal, og ikke går over til fysisk kontakt, kan det å snakke med en du stoler på være den beste løsningen. Å være tillitsfull er en av de beste egenskapene et menneske kan ha, og å ha en sånn venn i livet ditt er essensielt. Det som er trist er at ikke alle folk, verken yngre og eldre, har en slik person. Et tips vil være å se i nærområdene på tjenester som jobber for akkurat det.
Forståelse
Det er lett å si at rasisme er feil, fordi det er det, det er klart og ikke noe vits i å diskutere i det hele tatt egentlig. Det er ingen genetisk forskjell på en som er svart og på en som er hvit, så det at man faktisk dømmer noen ut i fra hvilke hudtone de har virker ganske nyttesløst og farlig, egentlig. Dette gjelder begge veier naturligvis, men det er også like naturlig at i gjennom historiens gang så har det gått veldig mye i en retning, til veldig alvorlige konsekvenser.
Spørsmålet er på mange måter da hva man skal gjøre for å bote på problemet, fordi det er liksom ikke et problem man kan lage en app for, som man har gjort med Kry.no og løse det på den måten. Det hadde jo naturligvis vært fint, men det er ikke slik det fungerer. En av de største utfordringene er å forstå. Forstår man hvorfor visse mennesker tenker som de gjør, så har man allerede kommet et godt stykke på vei til å nærme seg en løsning i det minste. Det er klart, det er utrolig enkelt å prate om forståelse når det ikke er en selv som blir provosert, fordi når man blir utsatt for slike ting, så er det så klart en prøvelse og det skal mye til for å klare å holde seg kald og rolig i slike tilfeller. Det er sant at rasisme og fordommer er en sykdom i befolkningen, men det er også utrolig vanskelig å finne en kur til.
Det er også litt avhengig av hva slags former rasismen tar, om det er noen ord, så er det veldig sårende og noe som er helt ulovlig. Men, om det er noe som gjenspeiler seg via vold og slike metoder, da blir det enda verre, og enda farligere. Det er vanskelig å si at noe er verre eller mer sårende enn noe annet, fordi påvirkningene av å bli utsatt for ord er ganske stor, og det finnes mye forskning bak det. Det å bli utsatt for vold, og i ekstreme tilfeller drap, kun for ens hudfarge er vanskelig å akseptere, at noe slikt kan skje. Da blir det veldig vanskelig med debatt og forståelse, naturligvis.
På et generelt grunnlag dog, så er det viktig å ha slike debatter, spesielt de som er veldig sårende og vanskelige å ta. Det var det man gjorde blant andre ting i Sør-Afrika, etter at man gjorde slutt på apartheid. Man lagde en komité, hvor alle kunne komme og fortelle hva de hadde blitt utsatt for, og hva de hadde gjort under tiden apartheid eksisterte. Dette er noe som hjalp landet svært mye, og har hjulpet det til å bli et av de sterkeste på det afrikanske kontinentet.
Hvorfor mangfold er viktigere enn utvikling
Det er mange som ikke ønsker at mennesker av alle slag skal være frie til å leve sine liv, men det er kun basert på en tanke om at de selv fortjener bedre. Det eneste som betyr noe når alt kommer til alt er nemlig at man gjør de riktige tingene for en bedre verden. Mangfoldet må få leve.
Den verden vi ser i dag trenger et ansiktsløft, og viser stadige tegn til at det motsatte skjer og at verden blir en mer ugjestmildt plass å leve. Mange synes det er tungt og slitsomt å tenke på at man skal leve i forsoning som fremmer mangfold, men dersom man ikke begynner å ta dette inn over seg, vil det kunne gå ille.
Mangfold fortrenger frykt
Selv om mange tenker at det er myndighetenes sitt ansvar å gjøre gode dyder, er det befolkningen som står med hovedansvaret. Med mer tanke på hverandre, det gjelder både våre medmennesker, men også dyr, vil verden bli et bedre sted.
Fokus på penger og makt er ofte årsak til mange konflikter verden over, selv blant mindre grupper og mellom enkeltindivid. Dette er helt basale drifter som ligger latente i hvert menneske, men likevel kan man ikke skylde på disse driftene som siviliserte mennesker.
Hva er mangfold
Mangfold er å ta vare på hvert eneste individ, selv planter og dyr. Alle er forskjellige, med sine egenskaper og kapasiteter. Mennesket har til alle tider tatt kontroll over mangfoldet ved å fremdyrke det rene og vakre, uten å vite hva man går glipp av. Mangfoldet i menneskeheten er det samme som å akseptere innvandrerne og la de leve fritt og trygt i vårt samfunn, utvikle seg og ha de samme mulighetene som oss. Det er å godta mennesker med andre livssyn og religion. Mangfold er å ta vare på miljøet og utsette utbygging av industri og heller la biologien utfolde seg.
Misforståelse rundt mangfold
Mange mener at de er forskjellig fra oss og at de har en utspekulert plan for å ødelegge våre trygge liv. Men konflikter i mange land starter som regel etter mange års skjevfordeling av de felles godene som er tilgjengelig. Mange mener derfor at det er en skjult agenda at mennesker strømmer til Europa blant annet. Å sette opp en mur er ingen god løsning.
Kunnskap skaper forståelse
Dersom man ikke har denne følelsen av verden, bør man kanskje slutte å følge med på nyhetene og heller dra ut i den store, vakre verden. En reise til Afrika eller mangfold i akademia, vil vise oss at de slettes ikke er mye forskjellige fra alle andre, men tvert i mot lever med de samme håpene og ønskene for seg og sine.
Det å møte andre mennesker viser oss at vi ikke trenger krig og maktkamp, men heller en forsoning med det livet vi lever, solidaritet og samarbeid. Da vil verden kunne bli en bedre plass for alle!
En studietur til Afrika?
Vi nordmenn drømmer oss bort til varmere land og spennende opplevelser. Spesielt i studietiden bruker vi nok mye tid på å drømme oss vekk fra eksamensstress, slitsomme forelesere og endeløse notater. Men det hjelper ikke å kun drømme seg bort når man sitter i en kald lesesal og gjør siste innspurt før jul. Du må ta grep! Hvorfor ikke utforske horisonten? En studietur vil gi deg nye impulser, skape nye relasjoner, og du vil kanskje lære mer om deg selv. I tillegg er jo dette en gylden mulighet til å innhente mer motivasjon til å fullføre studiene.
Budsjettbasert studietur til Afrika
Som student er man godt vant med en slank lommebok og et halvfullt kjøleskap. Når økonominen skranter, frister det nok ikke så mye å bruke alle penger på et studieopphold i utlandet. Det er dog ikke nødvendigvis dyrere å studere i utlandet enn i Norge. Man Kan spare mye penger på å velge riktig studiested, og få en oversikt over hvilke utgifter en må ut med. God research på forhånd vil hjelpe deg med å huke ut de mest økonomisk attraktive studiestedene, samt de litt mer eksklusive, men dog like gode. Det høres kjedelig ut, men sett opp budsjett, studier og sammenlign semesteravgifter, leiepriser og fritidsaktiviteter- Men mest av alt, finn ut hva du virkelig vil, ikke hva økonomien vil!
En kontrastfylt studiehverdag
Leter du etter kontraster fra den norske, stusselige og kalde studiehverdagen? Da bør du søke noe annerledes. Hva med å reise til Afrika? Afrika er et relativt stort kontinent, med kontraster, liv og muligheter. Sør-Afrika er en spennende mulighet! Her kan du studere på engelsk, ta et år, en bachelor eller mastergrad. Forholdene ligger også godt til rette for at du skal kunne fullføre, og det skolerelevante er ikke noe problem. Det klarer du! Det som er viktig er at du benytter dette året, eller årene, på å utforske noe som ikke er så… norsk. Reis rundt, oppsøk kulturer, oppsøk spennende kulturer, som mennesker fra Sambla i Burkina Faso, oppsøk vill natur ved Victoria Falls og vær åpen for nye impulser.
Skap en sosial samlingsplass
I Norge snakkes det mye om integrering og ivaretakelse av både ung, gammel, nyinnflyttede og ungdommer. Dette er viktig, og gjennom vår tendens til å gjøre dugnadsarbeid, ser vi verdien i å gjøre ting sammen, uansett hvor lite og tilsynelatende «overfladisk» det er. Her gir vi små samfunn en rekke tips til hvordan skape et sted hvor man kan komme sammen på en uformell, enkel måte.
Bruk byparken som arena
Et sted de fleste kjenner til og kan komme seg til for å møte andre, er byparken. I større byer kan det riktignok finnes mange parker å velge mellom – så hvorfor ikke bruke den som ligger i ditt nærområde? Målet er å få folk til å samle seg, ha det moro og sosialt, og ikke minst gjøre bruk av de offentlige arealene som ligger der allerede. Man kan se på Vefsn kommune som et eksempel; her finner man en bypark i sentrum, og i tillegg finnes det en park litt nærmere elven, Vefsnaparken, som tidligere var hyppig brukt som møtested. Setter man frem noen gode hagemøbler og kanskje inviterer til lett servering et par ganger, har man plutselig et naturlig møtested for byens innbyggere.
Skap et naturlig fokuspunkt
Med å skape små arrangementer, eventuelt gjøre parken tilgjengelig for underholdning som konserter og forestillinger, kan man virkelig forandre folks syn på deres eget område. Man ser stadig eksempler på parker som tas i bruk til diverse sosiale sammenkomster, og bryllup og barnebursdager er blant disse arrangementene. Slik blir innbyggerne fra tidlig av vant til å bruke nærområdene sine til det beste for hele byen.
Ulike dugnadstyper
For å ta i bruk byparker og skape litt liv i disse, kan det være nødvendig med noe dugnadsarbeid, enten det er for å rydde og gjøre det klart til å sette opp en scene, eller klippe gress og busker rundt om, selv om mange kommuner har slikt i sitt budsjett. Og skal man skape skikkelig liv, kan det være man må selge kaker og kaffe i lang tid før man har nok penger til å hyre inn en spesiell artist eller annen underholdning. Men det vil være verdt det, for en gratis forestilling gleder alle.
Rasisme i Norge
Vi nordmenn ønsker gjerne å tenke at vi er imøtekommende, tolerante og inkluderende, men likevel finnes det fortsatt mye rasisme i Norge, og dette gjelder spesielt i leiemarkedet og arbeidsmarkedet.
Ofte er det nok å ha et navn som ikke høres norsk ut. Den som lese
r trenger ikke en gang å vite hvorvidt personen er født i eller utenfor Norge, men starter diskriminasjonen rett og slett på bakgrunn av navnet. Dette ser man for eksempel i utleiemarkedet, der det er mye større respons på annonser hvor leietakers navn høres norsk ut, enn der hvor leietaker har et mer eksotisk klingende navn. Kanskje er ikke dette bevisste holdninger fra de som leier ut, det er jo ikke helt unaturlig at man søker seg til det man kjenner og det som føles trygt. Problemet er at denne tryggheten man føler ikke er noen garanti for at den med norskklingende navn faktisk er en grepa kar, og det sammen gjelder i motsatt retning. Bare fordi noen har et navn som ikke høres norsk ut betyr ikke dette at man kan anta noe som helst om personen.
Det samme skjer også på arbeidsmarkedet, og det har faktisk skjedd at nordmenn med navn som ikke høres norske ut rett og
slett har valgt å bytte navn for å unngå diskriminering før man i det hele tatt har fått sjansen til å kalles inn på intervju. Igjen er det kanskje ikke bevisst hos den som begår diskrimineringen, men det gir likevel et klart bilde om at her er vi nødt til å jobbe med holdninger. Det er viktig at man lar mennesker få en sjanse på individuelt grunnlag, og at man ikke legger religion, hjemland eller hudfarge til grunn når man skal gjøre viktige beslutninger.
Dette er kanskje spesielt viktig for barn å lære tidlig, og blant annet bør man legge bort setningen «hvor er du fra» når man snakker med folk man ikke syns ser helt norske ut. Man må rett og slett huske på at nordmenn kommer i alle former, farger og religioner og at man ikke kan se på noen hvor de kommer fra.
Hverdagsrasisme
De aller fleste nordmenn ønsker nok ikke å innse eller innrømme at de selv har rasistiske holdninger, men det viser seg at veldig mange har det, og kanskje helt uten å være klar over det selv. Det er ikke slik at rasistiske holdninger kun er de som roper høyest og hater mest, hverdagsrasismen sniker seg stille inn hos selv de mest tolerante av oss.
Hverdagsrasisme er et begrep som bruker om den rasismen mange møter i hverdagslivet. Noen ganger er det uten tvil ren rasisme og stygge holdninger som ligger bak, mens andre ganger er det rett og slett mangel på kunnskap og manglende bruk av kritisk sans. Og det er nok mange flere av oss som sitter hjemme i vår sofa og tror at vi er tolerante, men som er mer skyldige i dette enn hva vi kanskje tror.
Det vi kaller hverdagsrasisme handler mye om generalisering, men også om rene misforståelser og selvsagt også om frykte. Det er ikke unaturlig å frykte det man ikke kjenner, men i stedet for å holde på frykten bør vi i stedet bli flinkere til å bli kjent med det som ligger til grunn for denne frykten. På den måten kan vi ta oksen ved hornene, og fjerne problemet en gang for alle. Et godt sted å begynner er å slutte å snakke om «oss og dem». Denne typen forenkling og generalisering er negativ både for «oss» og for de vi tenker på som «dem». I stedet for å gi hvert enkelt m
enneske en sjanse på individuelt nivå har vi en tendens til å sette folk i bås fra første stund, og gjerne gjøre oss opp meninger basert på ting vi tror vi vet om deres bakgrunn, kultur eller religion. Gjør vi det gir vi for det første ingen rom for individuelle forskjeller, men det er også en stor sjanse for at vi faktisk ikke har den riktige bakgrunnen til å i det hele tatt mene noe om deres bakgrunn, kultur og religion.
For å bli flinkere til å unngå hverdagsrasisme er det viktig at alle tar et oppgjør med seg selv, og prøver å finne ut hvor meninger og holdninger kommer fra, og hvorvidt grunnlaget kanskje ikke er så solid som man trodde.
Skinheadstilen og hvordan den ble adoptert av rasister
For svært mange har skinheads blitt synonymt med rasisme, og gjerne også ny-nazisme, men det mange ikke vet er at det ikke var slik denne spesielle stilen faktisk oppstod. Når det kommer til skinheads var det ikke slik at kulturen oppstod med stil og holdninger samtidig, men heller slik at en gruppe mennesker valgte å adoptere en allerede eksisterende stil for så å gjøre den kjent som sin.
Skinheads hadde sin spede begynnelse i Storbritannia på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet. De som fulgte denne stilen var ofte de som ikke kunne eller ønsket å følge med på stadig skiftende (og dyre!) trender fra Hollywood og rockemiljøet. I stedet valgte denne gruppen et hardere uttrykk. De gikk gjerne for boots, rette jeans, knappeskjorter og kanskje også bukseseler. Mange valgte også å barbere hodet, eller å holde håret svært kort, ettersom mange av dem tross alt var en del av arbeiderklassen hvor langt hår var både i veien og direkte farlig.
Stilen har etter hvert blitt svært gjenkjennelig, spesielt ved valget av klær og sko. Man ser gjerne harde monokromatiske farger – sort, hvitt og grått, med lite pynt og ekstra. Når det kommer til sko var kulturen også svært rett frem. Det gikk i store boots og marsstøvler, aller helst sorte eller røde og med snøring. Sålene var gjerne tykke, og dersom det var noe ekstra på dem skulle det være enten i form av nagler, glidelås eller annet i metall. Mange valgte militær- eller jaktstøvler, men også merker som for ek
sempel Dr. Martens ble populære.
Disse originale skinheadene var ikke rasister i utgangspunktet, og man fant både hvite og fargede mennesker innen denne subkulturen. I begynnelsen var ikke miljøet en gang spesielt politisk opptatt, men dette var noe som endret seg innen få år. Hovedfokuset lå som regel på arbeid, samhold og lojalitet innad i vennegjengen, samtidig som de brukte mye tid på musikk.
I løpet av 70-tallet ble kulturen splittet opp, og i løpet av kort tid hadde ny-nazistiske ekstremister adoptert både stilen og navnet skinheads, og det var aldri mulig for miljøet å ta tilbake sin originale betydning.
Hva er egentlig fordommer?
Det snakkes mye om fordommer, og spesielt knyttet til rasisme, men det er kanskje ikke alle som vet hva dette begrepet egentlig betyr. Når man har fordommer har man holdninger som ikke nødvendigvis er bygget på fakta, eventuelt som er bygget på mangelfull kunnskap om mennesker og kulturer. Dette er selvsagt ikke en positiv ting, det er både farlig og urettferdig å gjøre seg opp mening basert på informasjon som ikke er korrekt, og en av gru
nnene til at det er så vanskelig å kvitte seg med fordommer er fordi de gjerne er basert på følelser fremfor faktisk kunnskap.
Man kan ha fordommer mot ulike ting, ikke bare mot mennesker. Den vanligste typen for fordommer er nok kanskje mot mennesker som ser annerledes ut, for eksempel med en annen hudfarge. Man kan likevel ha fordommer som ikke er knyttet til utseende, for eksempel er det også mange som har fordommer mot mennesker fra visse steder, visse kulturer eller som tilhører visse religioner.
Mange er ikke en gang klar over at de faktisk har fordommer, og mye av grunnen til dette er jo nettopp at det er følelser som ligger til grunn for disse holdningene. Kanskje klarer man heller ikk
e å skille mellom hva som er kulturelle holdninger man har plukket opp i løpet av livet, og hva som er faktiske fordommer bygget på feilinformasjon. Noe som er viktig dersom man ønsker å ta et oppgjør med seg selv og virkelig komme fordommene til livs er at man jobber med å utvikle sin kritiske sans. Ved å tenke kritisk skal man ikke lengre godta noe bare fordi det er «noe alle vet», men man skal gå dypere og lete etter grunnene som ligger bak holdninger og meninger. Ofte når man begynner å tenke på denne måten så vil man finne logiske hull i sine slutninger, og det vil forhåpentligvis bli enklere å legge følelser til side for heller å bruke sin kritiske sans til å gjøre seg opp en mening om temaet man blir møtt med. Det er vanskelig å bli kvitt alt av fordommer, men det viktigste er at man prøver.